*   Et syn om opprykkelsen

                        *   Frykt ikke  ....

                        *   Gud! Korset er for tungt å bære

                        *   Ateisten som døde, men som fikk seg en overraskelse

                        *   Guds Apotek

                        *   Herren frelser de "umulige".

                        *   Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

                        *   Tre viktige spørsmål  

                        *   Nådehusholdningens siste dager

                        *   Jeg vil aldri gå tilbake til det gamle livet .

                        *   Don Piper var 90 minutter i himmelen

                        *   Han sa til meg

                        *   Med blikket festet på vår tid

                        *   Ypperstepresten møtte Jesus

                        *   Jesus satte Sakarias "apemannen" fri

                        *   Kan Gud registrere våre tanker?

                        *   Kontrollsamfunnet

                        *   En opplevelse jeg aldri glemmer

                        *   Profeti over Bergen

                        *   Romforskere fant den tapte dagen i Bibelen

                        *     Endetiden nærmer seg - Jesus kommer snart

                        *  Korsmerket i månen…

                        *   Myten Palestina

                        *   Naturforskeren og vitenskapsmannen Charles Darwin

                        *   Mitt annet komme er nær

Et syn om opprykkelsen

Den første åpenbaring fikk Olav Rogde den 11. desember 1952.

- Det jeg her har skrevet, ble åpenbart for meg, mens jeg en formiddag lå i bønn i Bergen. Jeg bla selv veldig grepet av synet. Det kom til meg akkurat som om jeg leste i en bok – et lite hefte – og tanken på bortrykkelsen var akkurat i det øyeblikket slett ikke i mine tanker. Det kom for meg at jeg skulle skrive det ned, men det sto ikke akkurat for meg som noen åpenbaring. Jeg ville liksom slå den tanken fra meg, og sa til meg selv at det bare var fantasi, men jeg fikk ikke ro i mitt indre. Jeg sa til Gud: ”Jeg kan ikke huske alt dette. Skal det nedskrives, så må du gi meg det en gang til.” Det gikk et par uker, så kom det over meg igjen. Det var som å sette seg ned og lese en beretning fra en avis eller en bok. Klokken var ti på kvelden. Jeg fikk tak i en blyant. Det lå en gammel skrivebok der som jeg skrev ned i. Jeg skrev og skrev til klokken var nærmere ett på natten. Da orket jeg ikke mer. (Jeg var i mitt 79 år). Jeg ba om å få hvile, og om det var mer, at Gud ville gi meg det neste dag. Jeg la meg og sovnet fort. Nå gikk det enda en uke. Men så kom synet tilbake en kveld klokken ti. Det var en direkte fortsettelse fra der det sluttet sist.

Klokken er ni på formiddagen.
Fru Andersen sitter ved radioen og lytter til barnetimen for de minste.
Det var så fint i dag, litt religion var det også med, og det burde det jo alltid være.
De små har ikke godt av for mye religion, det kunne bli usunt.
Det kan ha gått fire – fem minutter, da programlederen plutselig blir avbrutt.

Det er en sensasjonell meddelelse fra Oslo :
- Byen er i vill panikk!
Politiet meddeler at det har skjedd noe utenom det vanlige.
Ganske mange, det kan ikke sies nøyaktig hvor mange, barn og voksne er sporløst forsvunnet.
Myndighetene kan ikke påta seg å etterlyse de saknede, da det dreier seg om altfor mange, men de oppfordrer de familier som har mistet noen av sine kjære, til å gi så utførlige opplysninger som mulig om når og hvordan forsvinningen skjedde. Det er nødvendig å få en oversikt, og komme til bunns i mysteriet.

Noen minutter senere meddeler radioen at på Stortorvet forsvant et par av de handlende plutselig mens de sto og handlet.
En kunde som sto og kjøpte blomster, fortalte at hun skulle betale for blomstene, og mannen sto og fant fram vekslepenger fra en stor veske, da han helt plutselig forsvant.
Hun hørte at han sa : – Takk Jesus!
- Men hun så ham ikke mer.
Hun gned seg i øynene, for hun syntes det var blitt så tåkete foran henne. Men mannen var borte, og tåken forsvant også med en gang. I det samme begynte en ung kvinne å skrike forferdelig, samtidig som hun rev og slet i en tom barnevogn. Hun sprang og ropte :
- Noen har stjålet barnet mitt!
Det er en gutt på åtte måneder!
Hvor er han? Hvor er politiet?

Jo, politiet var der, men hva kunne de gjøre?
Fra alle hold lød rop om hjelp.
En stor, tykk forretnings mann kom springende ut fra sin forretning, og ropte: – Hjelp! Hjelp!
To av mine ekspeditører forsvant rett og slett ved disken!
Men hva er dette?
Også fra Stockholm kommer det meddelelse om en masseforsvinning i likhet med den i Oslo, og byen er i vill panikk. Det meddeles at flere politikonstabler er blant de som er forsvunnet. Nå har også København og Helsingfors sendt ut melding om lignende hendelser. Fra andre land begynner det også å strømme inn meldinger om alle som er forsvunnet. Overalt er det barn og voksne som har kommet bort. Politiet står rådville og maktesløse overfor dette mysterium.

- Nei, og nei, sier fru Andersen. Herre Guud, hva er det?
Hun reiser seg, går ut til porten og ser nedover gaten.
Det er et vakkert villastrøk, fine små hus med haver omkring.
Der kommer fru Håland.
Hun holder for sine øyne, og roper så uhyggelig : Ruth! Ruth!
Så får hun øye på fru Andersen, og spør :
- Har du sett noen fremmede som har reist forbi? Ruth er forsvunnet!
Hun satt på trappen utenfor huset vårt mens jeg sto og ordnet med en rosebusk, og så forsvant hun.
Helt borte! Jeg ropte og skrek på Ruth, men ingen svarte.
Jeg syntes jeg så at noe for opp langs veggen, men man blir jo aldeles forvirret.
Så det er nesten så det går rundt for en.
Man ser og tenker så mye rart.
Men Ruth! Ruth! Hvor er du? Hvem har tatt henne?
Hun gråter i fortvilelse.

Men der kommer Andersen.
- Kommer du nå på denne tiden? spør fru Anndersen.
- Klokka er bare halv ti.
- Ja, jeg orket ikke å holde på lenger, det er jo rene virvaret alt sammen der borte på verkstedet.
Mange arbeidere har blitt borte på en mystisk måte.
Flere maskiner har stoppet, og man trodde i begynnelsen at flere ulykker hadde hendt.
Vi lette rundt, men vi fant ikke et spor etter noen av de som hadde forsvunnet.
Men så begynte han som hadde sagt at han var en kristen og gikk på møter
- jeg husker ikke hva han heter

Så begynte han og si :
- Nå har det hendt! Nå har det hendt!
- Hva er det som har hendt? spurte jeg. – Jesus har hentet alle sine.
- Han vred hendene og storgråt og ropte: – Jeg er blitt tilbake! Jeg er igjen!
- Jeg ba ham om å slutte med det pratet, men han bar seg bare verre.
Det var fryktelig å høre på ham.
Ja, det var visst flere som hadde det på samme måten.

Men nede i byen var det enda verre. Det var rent trafikkaos.
Sjåfører og passasjerer hadde blitt borte fra busser og biler.
Trikkene hadde stoppet opp, og dannet lange køer,
og de busser og biler som hadde sjåfører, forsøkte å komme seg fram.
Men folk var helt fra seg, og sprang rundt og lette etter sine kjære.
Politiet sto maktesløs.
Fru Håland gråter, vrir hendene sine og springer hjem.
Andersen og hans hustru går inn.

Radioen står innstilt på Bergen :
- Fra alle hold meldes det om personer som er forsvunnet.
Telefonen har ringt i hele formiddag med spørsmål og meldinger om denne uhyggelige hendelse.
Fra flere fartøyer på havnen har folk forsvunnet.
På fødeklinikken på sykehuset har alle nyfødte forsvunnet.
Mødrene jamrer seg i fortvilelse.
Jordmødrene og sykepleierne er skrekkslagne, men også noen av dem er borte.
På gamlehjemmet er flere kommet bort.

Klokken elleve meddeler radioen
- denne gang fra London – at ved nitiden i dag begynte det å komme inn meldinger fra hele Storbritannia, at en masse barn og voksne var forsvunnet uten at man kunne finne de minste spor. Av de som forsvant, var ingen vendt tilbake. Det hele er et mysterium. En del prester har sammenkalt forsamlingene, og har funnet at det er de mest gudfryktige, og de som ba mye av deres medlemmer, som er borte. Også en hel del prester og predikanter skal være med blant dem som har forsvunnet. En biskop i et større trossamfunn, har sammenkalt sine prester til et møte i kveld.

Nå er det tre og en halv time siden den første meldingen kom fra Oslo, og det viser seg at det hele tiden kommer inn nye rapporter fra alle land om personer som er forsvunnet. I det fjerne Østen kommer det fra Korea de mest oppsiktsvekkende meldinger. Det regnes med at det har forsvunnet flere hundre tusen mennesker der. Å beskrive hendelsene, slik som de har vært i disse første timene, er helt umulig. Alle er skrekkslagne. På gatene springer folk fram og tilbake og vrir hendene, særskilt mødre som har mistet sine barn. Men mange spotter og forbanner både Gud og mennesker.

En mann kommer springende nedover gaten. Han vrir sine hender, og roper :
- Pass dere! Pass dere! Vi blir snart tatttt alle sammen!
- Han hadde nok mistet forstanden.
En eldre kvinne står ved et gatehjørne med foldede hender, og ser opp mot himmelen. Så sier hun :
- Å, nei, når vi ikke gjorde oss ferdige slik at vi ble med når han var her, så blir nok ingen hentet heretter.
Herre Gud! Jesus, hjelp oss! Nå har det skjedd!
Jeg har vært religiøs i hele min liv, men jeg trodde ikke han kom så fort.
Jeg har ikke tatt alt så nøye.

Fra jernbanen meldes det at det ennå ikke har inntruffet noen direkte ulykker.
Men et tog står på Finse uten fører og konduktør.
Det har blitt sendt ordre til alle banevoktere om å lete nøye langs hele linjen etter mennesker som muligens kan ha hoppet av fra østgående tog, og muligens blitt drept, for det er nemlig flere reisende som har blitt borte. Likeså fra fjord og kystbåtene meldes det om mennesker som har forsvunnet. I kveld kom det ut en slags redegjørelse i Dagsnytt, der man oppfordret folk til å være i ro og ikke være redde. Politi og myndigheter arbeidet for fullt alle steder for å få fastlagt antallet på personer som er forsvunnet. Likeså er vitenskapsmennene – og særskilt meteorologene – i arbeid for å finne årsaken til dette merkelige fenomen. Nå har det også kommet inn meldinger fra USA, om at det har begynt å strømme inn meldinger til politiet i Øst - Statene av lignende art som i Norge.

Det meldes om store katastrofer i trafikken og mange mennesker er blitt drept. Avisene mener at man i morgen tidlig skal få en mer utførlig oversikt over hva som har hendt i Statene. Klokken er nå 20:00, og av nyhetssendingene framgår det at denne katastrofe virker på samme måten over hele verden. Hittil er det de større byene man vet mest om, men også fra de mindre stedene begynner nå antallet på de som har forsvunnet å strømme inn. På den sydlige halvkulen har det inntruffet lignende ting, og det ser ut som om det har foregått parallelt med hva vi har opplevd her. En forferdelig uro råder overalt.

Det ser ut som om ikke folk tør gå til ro i natt. På gatene diskuteres det hysterisk om det som har hendt. Man kommer mer og mer til den slutning at det har med de kristne og kristendommen å gjøre. De som kjenner de som har forsvunnet, forteller – i likhet med det de andre også sier – at det utelukkende er kristne fanatikere og uskyldige barn som har kommet bort. En bryggearbeider sa i kveld : -Ja, Hans Olsen er borte nå, og han har vvvel fått det på den måten som han har prekt om, at Jesus skulle komme og hente ham snart! Ja, svarer en annen, vi hadde også en slik en, og han kom også bort. Men nå må vel myndighetene ta hånd om saken, og forby all religion, så noe slikt ikke hender en gang til. -Å, nei, utbrøt en i hopen, det kommer allldri til å hende mer! De har nok hatt rett likevel, disse kristne, for de hadde en anelse om dette hele tiden. Hadde vi hørt på dem, så hadde vi kanskje hatt det bedre nå, enn å være nødt til å leve videre i dette helvete og dette kaos som vi nå har over oss, og som vi kommer til å få mer av. Jaså, du trodde på dem, du? Da burde du slått følge med dem når de reiste! sa en. – Jeg skulle ønske at jeg hadde kunnet! sssvarte han bare, og gikk. Noen ropte etter han : – Du burde henges, både du og alle andre,,, som befatter seg med denne sinnsvake kristendommen!

Neste dag kunne avisene i alle fall ikke gi noen forklaring.
Alt er og blir et mysterium.
Fra alle land kommer lignende rapporter.
Fra misjonsfelter berettes det om at masser av kristne har forsvunnet.
Bare et fåtall av de kristne er blitt tilbake der.
Det viste seg at det var ganske mange prester og predikanter som var tilstede på det sammenkalte kirkemøtet, men mange var også rykket bort.
Det hersket en nervøs og dyster stemning. Mange var helt ulykkelige, sier rapporten.
Men det rådde ikke den minste tvil om hva som var skjedd, det var de helliges bortrykkelse, eller brudens opptagelse.
Noen erkjente at de, tross sin teologiske utdannelse og sine studier av Guds ord, aldri tenkte seg at det skulle skje på denne måten. De var fremmede for den nye fødsel og barnekårets ånd.
En ung prest ytret:
- Jeg har aldri lært det på denne måten. Professorene talte aldri om det på den måten som det har hendt i disse dager!
Det var en tendens til diskusjon, men sinnene var for oppskaket til at den kunne bli saklig, skrev journalisten.
Da politiet hadde henvendt seg til allmennheten for å høre dens oppfatning, ble det skrevet en rapport fra kirkemøtet som de fleste av møtedeltagerne var enige i : – Det som har hendt er en forutsagt bibelsk hendelse, den såkalte “Brudens bortrykkelse” – eller at Jesus har hentet alle sine. Dette er alt vi kan si i dag. Politiet ville ikke offentliggjøre prestenes uttalelse, da de mente at dette var et foster av en nervøs og hysterisk fantasi. Hendelsen var også av så vidt omfattende beskaffenhet, at saken måtte tas opp i regjeringen.

Har det noe med den kristne religion å gjøre, da burde man inntil videre stenge alle kirker og religiøse forsamlingslokaler, til man får bedre oversikt, og alt blir klarlagt Dette er jo et problem som har rammet alle nasjoner, så det må kanskje bli en felles innstilling til saken. Da må vel FN bli det rette forum til å ta opp saken og undersøke den grundig. I de kristnes leir synes stemningen å være veldig trykkende. I går søndag, var alle kirker og lokaler fullsatte av folk. Mange forsamlinger var uten predikanter, og mange av medlemmene var saknet. I mange trossamfunns forsamlinger var det få troende igjen, men til gjengjeld var det en veldig tilstrømning av utenforstående, og i de fleste tilfeller av de, hvis hjem var “rammet av den store ulykken”, som man uttrykte det. Folk ville høre Guds Ord, men det var liksom borte. En forsøkte å lese. Han sa: – Jeg kan ikke lese! Andre gråt.

Den store massen syntes å være enige om at kristendommen var den direkte årsaken til denne tragiske hendelsen, og mente at de kunne få en rimelig forklaring på denne saken hos de kristne.
Mange kom også for å søke Guds hjelp. De var dypt ulykkelige.
På de fleste møter rådet det likevel en stor forvirring.
En mann sto med knyttede never, og ropte til en predikant:
- Det er din skyld at så mange av oss er blitt tilbake!
Du talte aldri om at Jesus snart skulle komme og hente sine,
og enda mindre om å ha et rent hjerte og være fylt av den Hellige Ånd, samt ha alt oppgjort med Gud og sine medmennesker.
Jeg vet hva som holdt meg tilbake, det er bare småting, ja småting, men
- men… Herre Gud, hjelp!

- Ti sa predikanten.
Han mente at han hadde gjort sin plikt,
og på denne måten skyldte den ene på den andre, under gråt og fortvilelse.
De banket på, men døren var stengt. Tilstanden var ikke til å beskrive, slik som det utviklet seg.
Folk var klar over at en fryktelig tid sto for døren.
Det lå liksom i luften at alt håp var ute.

Porten var stengt.
De banket og ropte – alle disse som hadde nøyd seg med tomme kristelige fraser og talemåter.
Noen hadde vært med for kameratenes skyld,
andre bare for ulike interesser i sang og musikk og lignende
- alle uten å være født på ny, og uten å eie barneskapet og dermed også arveretten.
Ja, for mange hadde forsamlingslivet bare vært et foreningsliv, en hobby for å få fritiden til å gå fortere.
Men nå banket de alle på den stengte døren : – Herre! Herre! Lukk opp for OSS!

Til alt dette kom de uhyggelige ryktene om at den tredje, store verdenskrigen kom til å bryte ut når som helst.
Den diplomatiske forbindelsen mellom øst og Vest var brutt.
Når det gjaldt bortrykkelsen og de kristne, så tok det ikke myndighetene lang tid før de hadde tatt sin beslutning.
Fra øststatene kom det melding om at kommunistlandene gikk i spissen, og forbød all kristen virksomhet og kristne sammenkomster.
Det ble dødsstraff for dem som nevnte Jesu -navnet.
Landene skulle renses for all kristen litteratur.
Med Bibelen øverst, skulle alt brennes.
Det betydde døden å være i besittelse av det aller minste som bar preg av eller minte om Kristus.

I de vestlige land tok det litt lenger tid før man satte i verk slike forbud.
Men den gudløse massen – både blant de ledende og blant folket
- var oppskaket over hva som hadde hendt, og fordret at noe måtte bli gjort.
Majoriteten seiret, og da kristendommen var hendelsens årsak, var resultatet klart.

Så begynte den forferdeligste av alle tider i menneskehetens historie.
En stor mengde av de kristne som var blitt igjen fortsatte å rope til Gud,
og ville ikke etterkomme myndighetenes forbud.
Det ble fengselsstraff med forhør etter ekte Gestapometoder.
- Om du vil forbanne og fornekte Jesus Kristus, så kan du redde ditt liv!

Det var parolen. Men tusener var standhaftige og massemordene var ubeskrivelig.
Mange ble pint på en grusom måte til de døde.
Det var ingen lov og orden mer. Satan var sluppet løs.
- Ve jorden og dem som bor på den!
Det var mange som ga etter under torturen.
De hadde ingen steder å fly til, for “hele verden var i den ondes vold”.

Alle land var enige om at de kristne måtte utryddes.
Denne verdens fyrste hadde tatt makten.
Barn forrådte sine foreldre til døden.
Nå gikk det i oppfyllelse som står skrevet i Lukas 21 : 16.
- Dere skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner,
og de skal volde noen av dere døden,
og dere skal hates av alle for mitt navns skyld.

Det er umulig å beskrive denne tilstanden, men Gud har skildret det hele i Åpenbaringen.
Og det store ropet fra disse ulykkelige var : – Herre! Du må forkorte disse dager!

                                                               *

Kjære venn!
Du må ikke risikere å bli tilbake.
Gå innfor den allmektige Guds ansikt, be ydmykt om lys og nåde.
Ennå i dag er det tid, ennå i dag kan du bli beseglet som Jesus Kristi eiendom,
og du kan bli med når Han henter alle sine.

Frykt ikke..

"Frykt ikke og bli ikke forskrekket for det som kommer over jorden,  for jeg er med dere, sier Herren. Likevel har jeg en alvorlig strid med nasjonene. De forsøker å dele mitt land, sier Herren, det landet som jeg gav til og gjorde pakt med Abraham og hans ætt etter ham gjennom Isak og Jakob, som en evig arv. Dette vil jeg ikke tillate uten knusende dom over de landene som forfølge denne planen. Jeg har reist meg med et intenst og rasende sinne og kommer ikke til å gå tilbake på dette før jeg har ødelagt deres deres velvære. Jeg vil få økonomien til å mislykkes, og deres finansielle system til å bryte ned, slik at til og med klimaet vil svikte dem! Jeg vil vrenge og vende disse nasjoner opp ned, og de vil ikke forstå hva som har rammet dem, enten de er supermakter eller ikke. For jeg er den eneste, den allmektige Gud og foruten meg er det ingen som kan måle seg med meg.

Ateisten som døde, men som fikk seg en overraskelse

Denne fortellingen er hentet fra det svenske bladet "Ljus i Øster". Bladet er et pålitelig og troverdig blad som bringer nyheter fra de forskjellige kommunistland verden over.

- I den russiske byen Barnaul ved grensen til Mongolia, bor det en kvinne ved navn Ustjuzjina Nikitisjina.

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Jesus sa: ”Stå fast !”

Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen.

Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og for gjenopprettelse av ekteskapet.

Oversatt til norsk ved Arnhild Gjendem

Jeg ønsket bare å dø, men Gud sa: ”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor ?

Fordi det står skrevet:” Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle

om Herrens gjerninger.” Salme 118,17

Jeg forsto ikke hvorfor dette rammet meg. Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet:” Stol på Herren av hele ditt hjerte,

og sett ikke lit til ditt vett! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne.”

Ordspr. 3,5-5

Jeg klarte ikke å stoppe og gråte, men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”De som sår med tårer skal høste med jubelrop.”

Salme 126,5

Jeg følte meg forrådt, avvist, forkastet og skamfull,

men Gud sa :”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor?

Fordi min eneste Sønn, din Herre og Frelser Jesus Kristus, ble forrådt med et kyss,arrestert ,

fornektet av Peter, spottet, slått, spyttet på, utsatt for blasfemi og falske anklager, sviktet,

forkastet og korsfestet på korset på Golgata.

Og det står skrevet: ”Far, tilgi dem fordi de vet ikke hva de gjør.”  Luk.23,34

Jeg sa. ”Jeg har ingen styrke”, men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

For det står skrevet: ”For gleden i Herren er deres styrke.”

Neh. 8,10

Jeg følte meg svak og bekymret, men Gud sa: Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Min nåde er nok for deg og kraften fullendes

i svakhet.” 2 Kor.12,9

Jeg klarte ikke å slippe taket, men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.” Fil.4,13

Jeg sa: ”Det ser helt umulig ut!” ,men Gud sa :”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”For ingenting er umulig for Gud.” Luk.1,37

Jeg hatet, var sint og ønsket ikke å tilgi, men Gud sa :”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”For dersom dere tilgir menneskene den urett de gjør mot dere,

skal også den Far dere har i himmelen tilgi dere. Men om dere selv ikke tilgir,

skal heller ikke han tilgi det dere har forbrutt.” Mt.6,14 og 15

Jeg sa: ”Jeg vet ikke hvilken vei jeg skal gå. ”men Gud sa :”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå.

Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd!” Salme 32,8

Jeg sa: ”Jeg går i mørket, men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”Ditt Ord er en lykt for min fot og et lys på min sti!”

Salme 119,105

Jeg sa: ”Hvordan kan du vite at du ikke forandrer mening slik som andre?”Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”Gresset tørker bort og blomstene visner,

men Ordet fra vår Gud står fast for evig!” Jes.40,8

Jeg sa:” Men Gud, ingen står sammen med meg: ”Men Gud sa: ”Stå fast!”Jeg spurte hvorfor?
Fordi det står skrevet: ”For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte den som er helt med ham i sitt hjerte.”

2 Krøn. 16,9

Jeg sa: ”Jeg kan ikke kjempe denne kampen! ”Men Gud sa :”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”Herren skal stride for dere og dere skal være stille.”

2 Mos.14,14

Jeg sa: ”Jeg orker ikke å be for min ektefelle!” Men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere,

gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere.” Matt. 5,44

Jeg sa: ”Jeg har gjort feil!” Men Gud sa:” Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”Hvem er en Gud som du som tar bort skyld og tilgir synd?”

Mika 7,18

Jeg sa: ”Jeg holder ikke ut denne tukten og renselsen!” Men Gud sa:

”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”At dere må lide, det tjener til å oppdra dere;

for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far?” Hebr. 12,7

Jeg sa: ”Tukten er så smertefull!” Men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet:  ”All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede.

Men siden gir den fred og retteferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.” Hebr. 12,11

Jeg sa: ”Jeg greier ikke dette alene, jeg trenger hjelp!”

Og Gud sa: ”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Men Talsmannen(Hjelperen),Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn,

han skal lære dere alle ting og minne dere om alt det som jeg har sagt dere!” Joh.14,26

Jeg sa at jeg hadde stygge tanker, men Gud sa :”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus.

Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud.

Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.” 2 Kor. 10,4 og 5

Jeg sa at jeg er så urolig og finner ikke fred, men Gud sa :”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred,

for til deg setter han sin lit.” Jes. 26,3

Jeg sa at det er tungt for mitt kjød å være lydig, men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet:” Enda han var sønn,

lærte han lydighet av det han led.” Hebr. 5,8

Jeg sa at jeg opplever angrep fra fienden og Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Stå djevelen imot,så skal han fly fra dere.”

Jak. 4,7

Jeg sa at vi skulle aldri ha giftet oss og at det egentlig var en tabbe,men Gud sa :Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet :”Så er de ikke lenger to men ett kjød. Derfor,

det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.” Matt. 19,6

Jeg sa at han sa at det er ok med skilsmisse,  men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”For jeg hater skilsmisse, sier Herren.” Mal.2,16

Jeg sa at jeg var redd og jeg ønsket ikke å være adskilt fra min familie.

Gud sa: ”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Jeg har ikke gitt deg motløshets ånd(frykts ånd),

Men krafts, kjærlighets og sindighets ånd.” 2 Tim.1,7

Jeg spurte hvordan jeg skulle kunne sørge for mine barn?

Gud sa :”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang

i herlighet i Kristus Jesus.” Fil. 4,9 

Jeg sa at jeg trenger helbredelse og Gud sa :”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”ved hans sår har vi fått legedom.” Jes.53,5

Jeg sa at min ektefelle trenger hjelp og Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”Jeg lette blant dem etter en mann

som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet,

men jeg fant ingen.” Esekiel 22,30

Jeg spurte Gud hvorfor han valgte meg til å stå i gapet

og han sa: ”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet:”for at du skal åpne deres øyne,så de kan vende seg fra mørket til lys

og fra Satans makt til Gud,for at de kan få syndenes forlatelse

og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg.” Ap.gj. 26,18

Jeg sa at jeg ikke ønsket å være en snublestein for deg og

Gud sa: ”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Men han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler,

og stille dere ulastelige frem for sin herlighet i fryd,

Kden eneste Gud ,vår Frelser ved Jesus Kristus vår herre: Ham tilhører herlighet, storhet,

styrke og makt før all tid og nå og i all evighet .Amen.” Judas 1,24

Jeg spurte :”Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?”

Gud sa: ”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Han er ikke her han er oppstått!” Luk.24,6

Jeg sa:” Abba Far, jeg elsker deg!” og Gud sa :”Jeg elsker deg også!”

Til slutt vil jeg minne deg om at jeg står sammen med deg!!!

Og alle mine løfter til deg er Ja og Amen, og intet våpen som blir smidd mot deg skal ha fremgang .

Jeg er Herren din Gud. Jeg er ikke et menneske så jeg kan lyve. Er det noe som er umulig for meg?

Mitt oppdrag er å gjenopprette, GI LIV AV DØD! HALLELUJA!

Jeg vil aldri gå tilbake til det gamle livet .

Jeg takker min himmelske Far for livet. Jeg er full av takk til Den Hellige Ånd som brakte meg til Faderen. Og jeg er så takknemlig for at Jesus Kristus satte meg fri!

Jeg er far til fire barn; jeg har en fantastisk familie og fantastiske venner. Drømmene jeg en gang mistet, har jeg fått tilbake. Jeg mistet dem fordi jeg festet lit til løgner. Jeg var fortapt fordi jeg ikke kjente Sannheten.

Jeg vokste opp under Sovjet-systemet, og i mitt hjemland, Latvia, betydde det kommunisme. Jeg var eneste barn - min far forlot mor da jeg fremdeles var i magen hennes. Mens jeg var baby, måtte mor arbeide på fabrikk, og kunne verken gi meg nok tid eller oppmerksomhet - ikke fordi hun var en dårlig - men fordi det var slik systemet var.

Senere fikk jeg "venner" på gaten som ga meg den oppmerksomheten jeg ønsket og trengte. Hvis lærerne på skolen sa at det var noe jeg ikke kunne gjøre, og slik gjorde meg motløs, oppmuntret "vennene" mine og sa at jeg kunne. Det var det jeg ønsket å høre. På gaten er det visse regler som må følges, og det var da jeg begynte å begå kriminelle handlinger. De ønsket at jeg skulle være kjeltring - ellers ville jeg ikke bli akseptert. For å oppnå den anerkjennelsen jeg ønsket, måtte jeg hver dag vise hva jeg var gor for. Dypt inni meg følte likevel at alltid at dette ikke var min plass - jeg hørte ikke til blant kriminelle. Jeg så alltid etter en måte å komme meg bort fra det livet, men jeg så ingen utvei og heller ingen andre viste meg det.

Jeg hadde drømmer. Jeg drømte alltid om å være fysisk sterk. Jeg hadde alltid en drøm om å reise. Men folk sa hele tiden til meg at jeg kom til å havne i fengsel og at livet mitt ville ende i en celle der. Jeg trodde på disse løgnene og avfant meg med dem.

Da jeg var 29 år gammel, skjedde det noe i livet mitt. Jeg kjørte en gjengbil og kolliderte med en buss med passasjerer. Da var det noe som ble forandret i hjertet mitt. Etter ulykken kunne jeg ikke lenger konsentrere meg. Jeg hadde vanskelig for å lese. Jeg var plaget av mareritt og depresjon. Jeg var engselig fordi politiet var på jakt etter meg. Jeg var adskilt fra familien min. Jeg befant meg på et punkt i livet der jeg ønsket å ta selvmord, men jeg skjønte at da ville jeg nok en gang ta en dårlig avgjørelse.

Til slutt bestemte jeg meg for å prøve å finne en utvei. Jeg var så desperat at jeg begynte å søke Gud og be. Jeg fant fram Bibelen og begynte å lese i den. Jeg fikk mot til å gå tilbake til familien min og be om tilgivelse. Kona mi så hvor forandret jeg var og ville vite hva som var skjedd. Jeg sa til henne:" Jeg leser Bibelen." Det ble slutt på banningen. Jeg sluttet å si stygge ting om folk. Jeg var radikalt forandret.  Men selv om jeg leste Bibelen, kjente jeg ikke Jesus. Likevel var jeg sikker på at denne boken var Sannheten. Denne boken var noe jeg hadde lenget etter hele livet - og endelig hadde jeg funnet den. Jeg bekjente synd hver dag. Jeg gråt og hjertet mitt var fullt av sår og smerte. Jeg møtte mennesker som jeg en gang hadde såret - og jeg ba dem om tilgivelse. Selv om det var mange ting i Bibelen jeg ikke forsto, merket jeg kraften i den. Og jeg erkjente at jeg trengte en Frelser i livet mitt.

En kveld jeg var ute og gikk tur, klatret jeg opp på en åskam og begynte å be. Jeg følte meg så maktesløs og jeg ba til Gud:"Ta livet mitt, jeg kan ikke leve slik lenger. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt." Og jeg overga livet fullstendig i Guds hender. Mens jeg ba, la jeg merke til at ordene som kom var så merkelige. Kanskje jeg er i ferd med å bli gal, tenkte jeg - men samtidig kjente jeg meg så utrolig del. Senere fant jeg ut at jeg talte i tunger. Det var den kvelden jeg slapp Jesus inn i hjertet mitt. Ingen hadde ledet meg til Gud - bare Den Hellige Ånd. Jeg hadde aldri hørt evangeliet før, men Den Hellige Ånd åpenbarte Sannheten for meg.

Ved Guds nåde og det Han gjorde på korset for meg, fikk jeg familien min talbake; jeg fikk tilbake drømmene mine og meningen med livet. Nå lever jeg med Gud, nå kjenner jeg Ham og nå kjenner jeg Sannheten. Han er den eneste Veien. Han er det eneste Håpet. Han er den eneste Sannheten. Jeg vil aldri gå tilbake til det gamle livet. Og jeg ønsker at mange skal kjenne Sannheten og kjenne Jesus personlig. Han betalte for syndene mine. Han leget hjertet mitt. All ære til Ham. Hvis han gjorde dette for meg - hvorfor skulle Han ikke kunne gjøre det for deg? Han betalte for din frihet også. Han ga sitt liv for deg. Du er tilgitt.  - (Viktor"Dynamite" Bulle i TX Vikings -gjengitt i tillegg til Bibelen Guds ord- utgitt av Bibel Forlaget)

Don Piper var 90 minutter i himmelen

– Jeg er et levende bevis på Guds kraft og kjærlighet, sier Don Piper i det han kommer gående og setter seg overfor meg ved bordet. For 17 år siden var ideen om å kunne gå igjen bare en fjern drøm, for den amerikanske pastoren.
Piper er rikskjendis hjemme i USA og bruker nå all sin tid på å reise verden rundt med vitnesbyrdet sitt. Boka som forteller historien hans er solgt i over en million eksemplarer, og er oversatt til 14 språk. Men den populære historien er langt fra selvvalgt.

Truffet av en trailer
For 17 år siden ble Don Piper truffet av en trailer og konstatert død etter en voldsom kollisjon i Texas. Den 38 år gamle pastoren var på veg til kirken da han ble momentant drept.
Ambulansepersonalet på stedet erklærte Piper død, og konsentrerte seg om å hjelpe de sårede. Men en pastor i bilkøen som ble forårsaket av ulykken, begynte på tiltale fra Gud å be for den døde. Han gikk fram til ulykkesstedet og fikk etter litt diskusjon med politiet, legge hendene på den døde som lå fast i den knuste bilen.
90 minutter etter at Piper ble konstatert død, begynner hjertet igjen og slå. Den bedende pastoren løper rundt i lykkerus, Piper hadde derimot nettopp avsluttet sine 90 lykkeligste minutter – han hadde vært i himmelen.

Intens lykke
– Å beskrive himmelen er nesten umulig, det var en så intens opplevelse av lykke, kjærlighet og skjønnhet at vårt språk setter grenser, sier «Lasarus» på bredt amerikansk.
– Da jeg kom hjem til himmelen ble jeg møtt av en velkomstkomité, der var alle de personene som jeg hadde elsket, men som hadde gått bort i min levetid. De strålte i mot meg og ønsket meg velkommen. Jeg kjente en kjærlighet så perfekt som jeg aldri før hadde følt.
Jeg gikk mot Porten der jeg hørte en sang så vakker og et lys så sterkt som jeg aldri kan få beskrevet. Jeg tok del i sangen mens jeg nøt farger, lukter og lyder jeg aldri før hadde opplevd. Piper forteller historien om himmelen for tusende gang, mens tårene kommer til syne i øyekroken.

Brutalt comeback
Etter 90 jordiske minutter får Piper livet tilbake. Han fikk ikke tilbake det livet han hadde hatt, det nye livet har vært fullt av smerte, operasjoner og inngrep.
– Det har vært 12 år med operasjoner, de første fem årene fungerte kroppen knapt nok i det hele tatt, Piper bretter opp skjorteermen og viser fram en arm som ikke kan vris og som er satt sammen av hud og bein fra andre steder på kroppen.
– I begynnelsen var jeg også veldig deprimert. Ikke bare hadde jeg en kropp som var totalt ødelagt, jeg hadde også opplevd det perfekte, for så å miste alt igjen.
I lang tid nevnte jeg ikke opplevelsen min for noen, det var en hemmelig byrde. Lenge fryktet jeg også at jeg skulle pådra meg en hjerneskade. Det ble en tid for å revurdere det meste, sier Piper og ser ut i lufta.
– Har den dramatiske erfaringen din endret teologien din?
– Nei, den har ikke det. Men måten jeg formidler evangeliet har nok forandret seg. Når jeg i dag ber for syke, forretter en begravelse eller har sjelesorg, gjør jeg det med større innlevelse og respekt for livets vanskeligheter. Mange opplever at min erfaring har blitt til velsignelse i deres liv.

Bekrefter håpet
Et av stedene Pipers vitnesbyrd har slått igjennom er i Skandinavia generelt, og Sverige spesielt.
– Hvorfor tror du boka di selger så godt nettopp i Skandinavia?
– Jeg har tenkt en del på det og jeg tror det er flere grunner til det. For det første så kom boken min ut rett etter den tragiske katastrofen som tsunamien i Thailand forårsaket.
Mange svensker mistet sine kjære og lette etter noen som kunne bekrefte håpet om himmelen. For det andre så opplever jeg en åndelig sult og søken her.
Mennesker hungrer etter å høre at det finnes en himmel, at Gud gjør mirakler, og at det er håp midt i det håpløsheten. Gud har på mange måter i min svakhet gjort meg til symbol for sin kjærlighet og kraft. Jeg er et levende mirakel, sier Piper og smiler.

Nød for de fortapte
Etter at Piper første gang fortalte sitt sterke vitnesbyrd, gikk det ikke lenge før han ble invitert til alle de nasjonale tv- stasjonene og ble intervjuet i de store magasinene i hjemlandet.
Historien om mannen som fikk livet tilbake etter en massiv kollisjon har gitt håp til skadede i hele nasjonen, og vitnesbyrdet om himmelen har gitt trøst og oppmuntring til tusenvis av troende verden over.
– Hva har opplevelsene dine hatt å si for livet ditt ?ittitt?
– Alt, sier Piper og planlegger et lengre svar.
– For det første så har det skjedd et dramatisk skifte når det gjelder hvordan jeg forholder meg til livet på. For meg er himmelen mer virkelig enn livet her nede. Livet på jorden er uforutsigbart, flyktig og varer bare et øyeblikk, mens himmelen og Guds løfter er evige og uforanderlige. Jeg har rett og slett forandret referansepunkt.
Også har jeg mer hast og sterkere nød etter å se mennesker frelst. Det står om liv eller død, himmel eller helvete. Vi må få med oss flest mulig til himmelen, og Jesus er den eneste vegen dit, avslutter Piper.    (Skrevet av Lars Chr. Gjerlaug- Perleportens diskusjonsside.)

                        *   Et syn om opprykkelsen

                        *   Frykt ikke  ....

                        *   Gud! Korset er for tungt å bære

                        *   Ateisten som døde, men som fikk seg en overraskelse

                        *   Guds Apotek

                        *   Herren frelser de "umulige".

                        *   Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

                        *   Tre viktige spørsmål  

                        *   Nådehusholdningens siste dager

                        *   Jeg vil aldri gå tilbake til det gamle livet .

                        *   Don Piper var 90 minutter i himmelen

                        *   Han sa til meg

                        *   Med blikket festet på vår tid

                        *   Ypperstepresten møtte Jesus

                        *   Jesus satte Sakarias "apemannen" fri

                        *   Kan Gud registrere våre tanker?

                        *   Kontrollsamfunnet

                        *   En opplevelse jeg aldri glemmer

                        *   Profeti over Bergen

                        *   Romforskere fant den tapte dagen i Bibelen

                        *     Endetiden nærmer seg - Jesus kommer snart

                        *  Korsmerket i månen…

                        *   Myten Palestina

                        *   Naturforskeren og vitenskapsmannen Charles Darwin

                        *   Mitt annet komme er nær

Et syn om opprykkelsen

Den første åpenbaring fikk Olav Rogde den 11. desember 1952.

- Det jeg her har skrevet, ble åpenbart for meg, mens jeg en formiddag lå i bønn i Bergen. Jeg bla selv veldig grepet av synet. Det kom til meg akkurat som om jeg leste i en bok – et lite hefte – og tanken på bortrykkelsen var akkurat i det øyeblikket slett ikke i mine tanker. Det kom for meg at jeg skulle skrive det ned, men det sto ikke akkurat for meg som noen åpenbaring. Jeg ville liksom slå den tanken fra meg, og sa til meg selv at det bare var fantasi, men jeg fikk ikke ro i mitt indre. Jeg sa til Gud: ”Jeg kan ikke huske alt dette. Skal det nedskrives, så må du gi meg det en gang til.” Det gikk et par uker, så kom det over meg igjen. Det var som å sette seg ned og lese en beretning fra en avis eller en bok. Klokken var ti på kvelden. Jeg fikk tak i en blyant. Det lå en gammel skrivebok der som jeg skrev ned i. Jeg skrev og skrev til klokken var nærmere ett på natten. Da orket jeg ikke mer. (Jeg var i mitt 79 år). Jeg ba om å få hvile, og om det var mer, at Gud ville gi meg det neste dag. Jeg la meg og sovnet fort. Nå gikk det enda en uke. Men så kom synet tilbake en kveld klokken ti. Det var en direkte fortsettelse fra der det sluttet sist.

Klokken er ni på formiddagen.
Fru Andersen sitter ved radioen og lytter til barnetimen for de minste.
Det var så fint i dag, litt religion var det også med, og det burde det jo alltid være.
De små har ikke godt av for mye religion, det kunne bli usunt.
Det kan ha gått fire – fem minutter, da programlederen plutselig blir avbrutt.

Det er en sensasjonell meddelelse fra Oslo :
- Byen er i vill panikk!
Politiet meddeler at det har skjedd noe utenom det vanlige.
Ganske mange, det kan ikke sies nøyaktig hvor mange, barn og voksne er sporløst forsvunnet.
Myndighetene kan ikke påta seg å etterlyse de saknede, da det dreier seg om altfor mange, men de oppfordrer de familier som har mistet noen av sine kjære, til å gi så utførlige opplysninger som mulig om når og hvordan forsvinningen skjedde. Det er nødvendig å få en oversikt, og komme til bunns i mysteriet.

Noen minutter senere meddeler radioen at på Stortorvet forsvant et par av de handlende plutselig mens de sto og handlet.
En kunde som sto og kjøpte blomster, fortalte at hun skulle betale for blomstene, og mannen sto og fant fram vekslepenger fra en stor veske, da han helt plutselig forsvant.
Hun hørte at han sa : – Takk Jesus!
- Men hun så ham ikke mer.
Hun gned seg i øynene, for hun syntes det var blitt så tåkete foran henne. Men mannen var borte, og tåken forsvant også med en gang. I det samme begynte en ung kvinne å skrike forferdelig, samtidig som hun rev og slet i en tom barnevogn. Hun sprang og ropte :
- Noen har stjålet barnet mitt!
Det er en gutt på åtte måneder!
Hvor er han? Hvor er politiet?

Jo, politiet var der, men hva kunne de gjøre?
Fra alle hold lød rop om hjelp.
En stor, tykk forretnings mann kom springende ut fra sin forretning, og ropte: – Hjelp! Hjelp!
To av mine ekspeditører forsvant rett og slett ved disken!
Men hva er dette?
Også fra Stockholm kommer det meddelelse om en masseforsvinning i likhet med den i Oslo, og byen er i vill panikk. Det meddeles at flere politikonstabler er blant de som er forsvunnet. Nå har også København og Helsingfors sendt ut melding om lignende hendelser. Fra andre land begynner det også å strømme inn meldinger om alle som er forsvunnet. Overalt er det barn og voksne som har kommet bort. Politiet står rådville og maktesløse overfor dette mysterium.

- Nei, og nei, sier fru Andersen. Herre Guud, hva er det?
Hun reiser seg, går ut til porten og ser nedover gaten.
Det er et vakkert villastrøk, fine små hus med haver omkring.
Der kommer fru Håland.
Hun holder for sine øyne, og roper så uhyggelig : Ruth! Ruth!
Så får hun øye på fru Andersen, og spør :
- Har du sett noen fremmede som har reist forbi? Ruth er forsvunnet!
Hun satt på trappen utenfor huset vårt mens jeg sto og ordnet med en rosebusk, og så forsvant hun.
Helt borte! Jeg ropte og skrek på Ruth, men ingen svarte.
Jeg syntes jeg så at noe for opp langs veggen, men man blir jo aldeles forvirret.
Så det er nesten så det går rundt for en.
Man ser og tenker så mye rart.
Men Ruth! Ruth! Hvor er du? Hvem har tatt henne?
Hun gråter i fortvilelse.

Men der kommer Andersen.
- Kommer du nå på denne tiden? spør fru Anndersen.
- Klokka er bare halv ti.
- Ja, jeg orket ikke å holde på lenger, det er jo rene virvaret alt sammen der borte på verkstedet.
Mange arbeidere har blitt borte på en mystisk måte.
Flere maskiner har stoppet, og man trodde i begynnelsen at flere ulykker hadde hendt.
Vi lette rundt, men vi fant ikke et spor etter noen av de som hadde forsvunnet.
Men så begynte han som hadde sagt at han var en kristen og gikk på møter
- jeg husker ikke hva han heter

Så begynte han og si :
- Nå har det hendt! Nå har det hendt!
- Hva er det som har hendt? spurte jeg. – Jesus har hentet alle sine.
- Han vred hendene og storgråt og ropte: – Jeg er blitt tilbake! Jeg er igjen!
- Jeg ba ham om å slutte med det pratet, men han bar seg bare verre.
Det var fryktelig å høre på ham.
Ja, det var visst flere som hadde det på samme måten.

Men nede i byen var det enda verre. Det var rent trafikkaos.
Sjåfører og passasjerer hadde blitt borte fra busser og biler.
Trikkene hadde stoppet opp, og dannet lange køer,
og de busser og biler som hadde sjåfører, forsøkte å komme seg fram.
Men folk var helt fra seg, og sprang rundt og lette etter sine kjære.
Politiet sto maktesløs.
Fru Håland gråter, vrir hendene sine og springer hjem.
Andersen og hans hustru går inn.

Radioen står innstilt på Bergen :
- Fra alle hold meldes det om personer som er forsvunnet.
Telefonen har ringt i hele formiddag med spørsmål og meldinger om denne uhyggelige hendelse.
Fra flere fartøyer på havnen har folk forsvunnet.
På fødeklinikken på sykehuset har alle nyfødte forsvunnet.
Mødrene jamrer seg i fortvilelse.
Jordmødrene og sykepleierne er skrekkslagne, men også noen av dem er borte.
På gamlehjemmet er flere kommet bort.

Klokken elleve meddeler radioen
- denne gang fra London – at ved nitiden i dag begynte det å komme inn meldinger fra hele Storbritannia, at en masse barn og voksne var forsvunnet uten at man kunne finne de minste spor. Av de som forsvant, var ingen vendt tilbake. Det hele er et mysterium. En del prester har sammenkalt forsamlingene, og har funnet at det er de mest gudfryktige, og de som ba mye av deres medlemmer, som er borte. Også en hel del prester og predikanter skal være med blant dem som har forsvunnet. En biskop i et større trossamfunn, har sammenkalt sine prester til et møte i kveld.

Nå er det tre og en halv time siden den første meldingen kom fra Oslo, og det viser seg at det hele tiden kommer inn nye rapporter fra alle land om personer som er forsvunnet. I det fjerne Østen kommer det fra Korea de mest oppsiktsvekkende meldinger. Det regnes med at det har forsvunnet flere hundre tusen mennesker der. Å beskrive hendelsene, slik som de har vært i disse første timene, er helt umulig. Alle er skrekkslagne. På gatene springer folk fram og tilbake og vrir hendene, særskilt mødre som har mistet sine barn. Men mange spotter og forbanner både Gud og mennesker.

En mann kommer springende nedover gaten. Han vrir sine hender, og roper :
- Pass dere! Pass dere! Vi blir snart tatttt alle sammen!
- Han hadde nok mistet forstanden.
En eldre kvinne står ved et gatehjørne med foldede hender, og ser opp mot himmelen. Så sier hun :
- Å, nei, når vi ikke gjorde oss ferdige slik at vi ble med når han var her, så blir nok ingen hentet heretter.
Herre Gud! Jesus, hjelp oss! Nå har det skjedd!
Jeg har vært religiøs i hele min liv, men jeg trodde ikke han kom så fort.
Jeg har ikke tatt alt så nøye.

Fra jernbanen meldes det at det ennå ikke har inntruffet noen direkte ulykker.
Men et tog står på Finse uten fører og konduktør.
Det har blitt sendt ordre til alle banevoktere om å lete nøye langs hele linjen etter mennesker som muligens kan ha hoppet av fra østgående tog, og muligens blitt drept, for det er nemlig flere reisende som har blitt borte. Likeså fra fjord og kystbåtene meldes det om mennesker som har forsvunnet. I kveld kom det ut en slags redegjørelse i Dagsnytt, der man oppfordret folk til å være i ro og ikke være redde. Politi og myndigheter arbeidet for fullt alle steder for å få fastlagt antallet på personer som er forsvunnet. Likeså er vitenskapsmennene – og særskilt meteorologene – i arbeid for å finne årsaken til dette merkelige fenomen. Nå har det også kommet inn meldinger fra USA, om at det har begynt å strømme inn meldinger til politiet i Øst - Statene av lignende art som i Norge.

Det meldes om store katastrofer i trafikken og mange mennesker er blitt drept. Avisene mener at man i morgen tidlig skal få en mer utførlig oversikt over hva som har hendt i Statene. Klokken er nå 20:00, og av nyhetssendingene framgår det at denne katastrofe virker på samme måten over hele verden. Hittil er det de større byene man vet mest om, men også fra de mindre stedene begynner nå antallet på de som har forsvunnet å strømme inn. På den sydlige halvkulen har det inntruffet lignende ting, og det ser ut som om det har foregått parallelt med hva vi har opplevd her. En forferdelig uro råder overalt.

Det ser ut som om ikke folk tør gå til ro i natt. På gatene diskuteres det hysterisk om det som har hendt. Man kommer mer og mer til den slutning at det har med de kristne og kristendommen å gjøre. De som kjenner de som har forsvunnet, forteller – i likhet med det de andre også sier – at det utelukkende er kristne fanatikere og uskyldige barn som har kommet bort. En bryggearbeider sa i kveld : -Ja, Hans Olsen er borte nå, og han har vvvel fått det på den måten som han har prekt om, at Jesus skulle komme og hente ham snart! Ja, svarer en annen, vi hadde også en slik en, og han kom også bort. Men nå må vel myndighetene ta hånd om saken, og forby all religion, så noe slikt ikke hender en gang til. -Å, nei, utbrøt en i hopen, det kommer allldri til å hende mer! De har nok hatt rett likevel, disse kristne, for de hadde en anelse om dette hele tiden. Hadde vi hørt på dem, så hadde vi kanskje hatt det bedre nå, enn å være nødt til å leve videre i dette helvete og dette kaos som vi nå har over oss, og som vi kommer til å få mer av. Jaså, du trodde på dem, du? Da burde du slått følge med dem når de reiste! sa en. – Jeg skulle ønske at jeg hadde kunnet! sssvarte han bare, og gikk. Noen ropte etter han : – Du burde henges, både du og alle andre,,, som befatter seg med denne sinnsvake kristendommen!

Neste dag kunne avisene i alle fall ikke gi noen forklaring.
Alt er og blir et mysterium.
Fra alle land kommer lignende rapporter.
Fra misjonsfelter berettes det om at masser av kristne har forsvunnet.
Bare et fåtall av de kristne er blitt tilbake der.
Det viste seg at det var ganske mange prester og predikanter som var tilstede på det sammenkalte kirkemøtet, men mange var også rykket bort.
Det hersket en nervøs og dyster stemning. Mange var helt ulykkelige, sier rapporten.
Men det rådde ikke den minste tvil om hva som var skjedd, det var de helliges bortrykkelse, eller brudens opptagelse.
Noen erkjente at de, tross sin teologiske utdannelse og sine studier av Guds ord, aldri tenkte seg at det skulle skje på denne måten. De var fremmede for den nye fødsel og barnekårets ånd.
En ung prest ytret:
- Jeg har aldri lært det på denne måten. Professorene talte aldri om det på den måten som det har hendt i disse dager!
Det var en tendens til diskusjon, men sinnene var for oppskaket til at den kunne bli saklig, skrev journalisten.
Da politiet hadde henvendt seg til allmennheten for å høre dens oppfatning, ble det skrevet en rapport fra kirkemøtet som de fleste av møtedeltagerne var enige i : – Det som har hendt er en forutsagt bibelsk hendelse, den såkalte “Brudens bortrykkelse” – eller at Jesus har hentet alle sine. Dette er alt vi kan si i dag. Politiet ville ikke offentliggjøre prestenes uttalelse, da de mente at dette var et foster av en nervøs og hysterisk fantasi. Hendelsen var også av så vidt omfattende beskaffenhet, at saken måtte tas opp i regjeringen.

Har det noe med den kristne religion å gjøre, da burde man inntil videre stenge alle kirker og religiøse forsamlingslokaler, til man får bedre oversikt, og alt blir klarlagt Dette er jo et problem som har rammet alle nasjoner, så det må kanskje bli en felles innstilling til saken. Da må vel FN bli det rette forum til å ta opp saken og undersøke den grundig. I de kristnes leir synes stemningen å være veldig trykkende. I går søndag, var alle kirker og lokaler fullsatte av folk. Mange forsamlinger var uten predikanter, og mange av medlemmene var saknet. I mange trossamfunns forsamlinger var det få troende igjen, men til gjengjeld var det en veldig tilstrømning av utenforstående, og i de fleste tilfeller av de, hvis hjem var “rammet av den store ulykken”, som man uttrykte det. Folk ville høre Guds Ord, men det var liksom borte. En forsøkte å lese. Han sa: – Jeg kan ikke lese! Andre gråt.

Den store massen syntes å være enige om at kristendommen var den direkte årsaken til denne tragiske hendelsen, og mente at de kunne få en rimelig forklaring på denne saken hos de kristne.
Mange kom også for å søke Guds hjelp. De var dypt ulykkelige.
På de fleste møter rådet det likevel en stor forvirring.
En mann sto med knyttede never, og ropte til en predikant:
- Det er din skyld at så mange av oss er blitt tilbake!
Du talte aldri om at Jesus snart skulle komme og hente sine,
og enda mindre om å ha et rent hjerte og være fylt av den Hellige Ånd, samt ha alt oppgjort med Gud og sine medmennesker.
Jeg vet hva som holdt meg tilbake, det er bare småting, ja småting, men
- men… Herre Gud, hjelp!

- Ti sa predikanten.
Han mente at han hadde gjort sin plikt,
og på denne måten skyldte den ene på den andre, under gråt og fortvilelse.
De banket på, men døren var stengt. Tilstanden var ikke til å beskrive, slik som det utviklet seg.
Folk var klar over at en fryktelig tid sto for døren.
Det lå liksom i luften at alt håp var ute.

Porten var stengt.
De banket og ropte – alle disse som hadde nøyd seg med tomme kristelige fraser og talemåter.
Noen hadde vært med for kameratenes skyld,
andre bare for ulike interesser i sang og musikk og lignende
- alle uten å være født på ny, og uten å eie barneskapet og dermed også arveretten.
Ja, for mange hadde forsamlingslivet bare vært et foreningsliv, en hobby for å få fritiden til å gå fortere.
Men nå banket de alle på den stengte døren : – Herre! Herre! Lukk opp for OSS!

Til alt dette kom de uhyggelige ryktene om at den tredje, store verdenskrigen kom til å bryte ut når som helst.
Den diplomatiske forbindelsen mellom øst og Vest var brutt.
Når det gjaldt bortrykkelsen og de kristne, så tok det ikke myndighetene lang tid før de hadde tatt sin beslutning.
Fra øststatene kom det melding om at kommunistlandene gikk i spissen, og forbød all kristen virksomhet og kristne sammenkomster.
Det ble dødsstraff for dem som nevnte Jesu -navnet.
Landene skulle renses for all kristen litteratur.
Med Bibelen øverst, skulle alt brennes.
Det betydde døden å være i besittelse av det aller minste som bar preg av eller minte om Kristus.

I de vestlige land tok det litt lenger tid før man satte i verk slike forbud.
Men den gudløse massen – både blant de ledende og blant folket
- var oppskaket over hva som hadde hendt, og fordret at noe måtte bli gjort.
Majoriteten seiret, og da kristendommen var hendelsens årsak, var resultatet klart.

Så begynte den forferdeligste av alle tider i menneskehetens historie.
En stor mengde av de kristne som var blitt igjen fortsatte å rope til Gud,
og ville ikke etterkomme myndighetenes forbud.
Det ble fengselsstraff med forhør etter ekte Gestapometoder.
- Om du vil forbanne og fornekte Jesus Kristus, så kan du redde ditt liv!

Det var parolen. Men tusener var standhaftige og massemordene var ubeskrivelig.
Mange ble pint på en grusom måte til de døde.
Det var ingen lov og orden mer. Satan var sluppet løs.
- Ve jorden og dem som bor på den!
Det var mange som ga etter under torturen.
De hadde ingen steder å fly til, for “hele verden var i den ondes vold”.

Alle land var enige om at de kristne måtte utryddes.
Denne verdens fyrste hadde tatt makten.
Barn forrådte sine foreldre til døden.
Nå gikk det i oppfyllelse som står skrevet i Lukas 21 : 16.
- Dere skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner,
og de skal volde noen av dere døden,
og dere skal hates av alle for mitt navns skyld.

Det er umulig å beskrive denne tilstanden, men Gud har skildret det hele i Åpenbaringen.
Og det store ropet fra disse ulykkelige var : – Herre! Du må forkorte disse dager!

                                                               *

Kjære venn!
Du må ikke risikere å bli tilbake.
Gå innfor den allmektige Guds ansikt, be ydmykt om lys og nåde.
Ennå i dag er det tid, ennå i dag kan du bli beseglet som Jesus Kristi eiendom,
og du kan bli med når Han henter alle sine.

Frykt ikke..

"Frykt ikke og bli ikke forskrekket for det som kommer over jorden,  for jeg er med dere, sier Herren. Likevel har jeg en alvorlig strid med nasjonene. De forsøker å dele mitt land, sier Herren, det landet som jeg gav til og gjorde pakt med Abraham og hans ætt etter ham gjennom Isak og Jakob, som en evig arv. Dette vil jeg ikke tillate uten knusende dom over de landene som forfølge denne planen. Jeg har reist meg med et intenst og rasende sinne og kommer ikke til å gå tilbake på dette før jeg har ødelagt deres deres velvære. Jeg vil få økonomien til å mislykkes, og deres finansielle system til å bryte ned, slik at til og med klimaet vil svikte dem! Jeg vil vrenge og vende disse nasjoner opp ned, og de vil ikke forstå hva som har rammet dem, enten de er supermakter eller ikke. For jeg er den eneste, den allmektige Gud og foruten meg er det ingen som kan måle seg med meg.

Ateisten som døde, men som fikk seg en overraskelse

Denne fortellingen er hentet fra det svenske bladet "Ljus i Øster". Bladet er et pålitelig og troverdig blad som bringer nyheter fra de forskjellige kommunistland verden over.

- I den russiske byen Barnaul ved grensen til Mongolia, bor det en kvinne ved navn Ustjuzjina Nikitisjina.

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Jesus sa: ”Stå fast !”

Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen.

Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og for gjenopprettelse av ekteskapet.

Oversatt til norsk ved Arnhild Gjendem

Jeg ønsket bare å dø, men Gud sa: ”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor ?

Fordi det står skrevet:” Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle

om Herrens gjerninger.” Salme 118,17

Jeg forsto ikke hvorfor dette rammet meg. Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet:” Stol på Herren av hele ditt hjerte,

og sett ikke lit til ditt vett! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne.”

Ordspr. 3,5-5

Jeg klarte ikke å stoppe og gråte, men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”De som sår med tårer skal høste med jubelrop.”

Salme 126,5

Jeg følte meg forrådt, avvist, forkastet og skamfull,

men Gud sa :”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor?

Fordi min eneste Sønn, din Herre og Frelser Jesus Kristus, ble forrådt med et kyss,arrestert ,

fornektet av Peter, spottet, slått, spyttet på, utsatt for blasfemi og falske anklager, sviktet,

forkastet og korsfestet på korset på Golgata.

Og det står skrevet: ”Far, tilgi dem fordi de vet ikke hva de gjør.”  Luk.23,34

Jeg sa. ”Jeg har ingen styrke”, men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

For det står skrevet: ”For gleden i Herren er deres styrke.”

Neh. 8,10

Jeg følte meg svak og bekymret, men Gud sa: Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Min nåde er nok for deg og kraften fullendes

i svakhet.” 2 Kor.12,9

Jeg klarte ikke å slippe taket, men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.” Fil.4,13

Jeg sa: ”Det ser helt umulig ut!” ,men Gud sa :”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”For ingenting er umulig for Gud.” Luk.1,37

Jeg hatet, var sint og ønsket ikke å tilgi, men Gud sa :”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”For dersom dere tilgir menneskene den urett de gjør mot dere,

skal også den Far dere har i himmelen tilgi dere. Men om dere selv ikke tilgir,

skal heller ikke han tilgi det dere har forbrutt.” Mt.6,14 og 15

Jeg sa: ”Jeg vet ikke hvilken vei jeg skal gå. ”men Gud sa :”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå.

Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd!” Salme 32,8

Jeg sa: ”Jeg går i mørket, men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”Ditt Ord er en lykt for min fot og et lys på min sti!”

Salme 119,105

Jeg sa: ”Hvordan kan du vite at du ikke forandrer mening slik som andre?”Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”Gresset tørker bort og blomstene visner,

men Ordet fra vår Gud står fast for evig!” Jes.40,8

Jeg sa:” Men Gud, ingen står sammen med meg: ”Men Gud sa: ”Stå fast!”Jeg spurte hvorfor?
Fordi det står skrevet: ”For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte den som er helt med ham i sitt hjerte.”

2 Krøn. 16,9

Jeg sa: ”Jeg kan ikke kjempe denne kampen! ”Men Gud sa :”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”Herren skal stride for dere og dere skal være stille.”

2 Mos.14,14

Jeg sa: ”Jeg orker ikke å be for min ektefelle!” Men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere,

gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere.” Matt. 5,44

Jeg sa: ”Jeg har gjort feil!” Men Gud sa:” Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”Hvem er en Gud som du som tar bort skyld og tilgir synd?”

Mika 7,18

Jeg sa: ”Jeg holder ikke ut denne tukten og renselsen!” Men Gud sa:

”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”At dere må lide, det tjener til å oppdra dere;

for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far?” Hebr. 12,7

Jeg sa: ”Tukten er så smertefull!” Men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet:  ”All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede.

Men siden gir den fred og retteferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.” Hebr. 12,11

Jeg sa: ”Jeg greier ikke dette alene, jeg trenger hjelp!”

Og Gud sa: ”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Men Talsmannen(Hjelperen),Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn,

han skal lære dere alle ting og minne dere om alt det som jeg har sagt dere!” Joh.14,26

Jeg sa at jeg hadde stygge tanker, men Gud sa :”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus.

Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud.

Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.” 2 Kor. 10,4 og 5

Jeg sa at jeg er så urolig og finner ikke fred, men Gud sa :”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred,

for til deg setter han sin lit.” Jes. 26,3

Jeg sa at det er tungt for mitt kjød å være lydig, men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet:” Enda han var sønn,

lærte han lydighet av det han led.” Hebr. 5,8

Jeg sa at jeg opplever angrep fra fienden og Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Stå djevelen imot,så skal han fly fra dere.”

Jak. 4,7

Jeg sa at vi skulle aldri ha giftet oss og at det egentlig var en tabbe,men Gud sa :Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet :”Så er de ikke lenger to men ett kjød. Derfor,

det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.” Matt. 19,6

Jeg sa at han sa at det er ok med skilsmisse,  men Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”For jeg hater skilsmisse, sier Herren.” Mal.2,16

Jeg sa at jeg var redd og jeg ønsket ikke å være adskilt fra min familie.

Gud sa: ”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Jeg har ikke gitt deg motløshets ånd(frykts ånd),

Men krafts, kjærlighets og sindighets ånd.” 2 Tim.1,7

Jeg spurte hvordan jeg skulle kunne sørge for mine barn?

Gud sa :”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang

i herlighet i Kristus Jesus.” Fil. 4,9 

Jeg sa at jeg trenger helbredelse og Gud sa :”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”ved hans sår har vi fått legedom.” Jes.53,5

Jeg sa at min ektefelle trenger hjelp og Gud sa: ”Stå fast!”

Jeg spurte hvorfor? Fordi det står skrevet: ”Jeg lette blant dem etter en mann

som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet,

men jeg fant ingen.” Esekiel 22,30

Jeg spurte Gud hvorfor han valgte meg til å stå i gapet

og han sa: ”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet:”for at du skal åpne deres øyne,så de kan vende seg fra mørket til lys

og fra Satans makt til Gud,for at de kan få syndenes forlatelse

og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg.” Ap.gj. 26,18

Jeg sa at jeg ikke ønsket å være en snublestein for deg og

Gud sa: ”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Men han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler,

og stille dere ulastelige frem for sin herlighet i fryd,

Kden eneste Gud ,vår Frelser ved Jesus Kristus vår herre: Ham tilhører herlighet, storhet,

styrke og makt før all tid og nå og i all evighet .Amen.” Judas 1,24

Jeg spurte :”Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?”

Gud sa: ”Stå fast!” Jeg spurte hvorfor?

Fordi det står skrevet: ”Han er ikke her han er oppstått!” Luk.24,6

Jeg sa:” Abba Far, jeg elsker deg!” og Gud sa :”Jeg elsker deg også!”

Til slutt vil jeg minne deg om at jeg står sammen med deg!!!

Og alle mine løfter til deg er Ja og Amen, og intet våpen som blir smidd mot deg skal ha fremgang .

Jeg er Herren din Gud. Jeg er ikke et menneske så jeg kan lyve. Er det noe som er umulig for meg?

Mitt oppdrag er å gjenopprette, GI LIV AV DØD! HALLELUJA!

Jeg vil aldri gå tilbake til det gamle livet .

Jeg takker min himmelske Far for livet. Jeg er full av takk til Den Hellige Ånd som brakte meg til Faderen. Og jeg er så takknemlig for at Jesus Kristus satte meg fri!

Jeg er far til fire barn; jeg har en fantastisk familie og fantastiske venner. Drømmene jeg en gang mistet, har jeg fått tilbake. Jeg mistet dem fordi jeg festet lit til løgner. Jeg var fortapt fordi jeg ikke kjente Sannheten.

Jeg vokste opp under Sovjet-systemet, og i mitt hjemland, Latvia, betydde det kommunisme. Jeg var eneste barn - min far forlot mor da jeg fremdeles var i magen hennes. Mens jeg var baby, måtte mor arbeide på fabrikk, og kunne verken gi meg nok tid eller oppmerksomhet - ikke fordi hun var en dårlig - men fordi det var slik systemet var.

Senere fikk jeg "venner" på gaten som ga meg den oppmerksomheten jeg ønsket og trengte. Hvis lærerne på skolen sa at det var noe jeg ikke kunne gjøre, og slik gjorde meg motløs, oppmuntret "vennene" mine og sa at jeg kunne. Det var det jeg ønsket å høre. På gaten er det visse regler som må følges, og det var da jeg begynte å begå kriminelle handlinger. De ønsket at jeg skulle være kjeltring - ellers ville jeg ikke bli akseptert. For å oppnå den anerkjennelsen jeg ønsket, måtte jeg hver dag vise hva jeg var gor for. Dypt inni meg følte likevel at alltid at dette ikke var min plass - jeg hørte ikke til blant kriminelle. Jeg så alltid etter en måte å komme meg bort fra det livet, men jeg så ingen utvei og heller ingen andre viste meg det.

Jeg hadde drømmer. Jeg drømte alltid om å være fysisk sterk. Jeg hadde alltid en drøm om å reise. Men folk sa hele tiden til meg at jeg kom til å havne i fengsel og at livet mitt ville ende i en celle der. Jeg trodde på disse løgnene og avfant meg med dem.

Da jeg var 29 år gammel, skjedde det noe i livet mitt. Jeg kjørte en gjengbil og kolliderte med en buss med passasjerer. Da var det noe som ble forandret i hjertet mitt. Etter ulykken kunne jeg ikke lenger konsentrere meg. Jeg hadde vanskelig for å lese. Jeg var plaget av mareritt og depresjon. Jeg var engselig fordi politiet var på jakt etter meg. Jeg var adskilt fra familien min. Jeg befant meg på et punkt i livet der jeg ønsket å ta selvmord, men jeg skjønte at da ville jeg nok en gang ta en dårlig avgjørelse.

Til slutt bestemte jeg meg for å prøve å finne en utvei. Jeg var så desperat at jeg begynte å søke Gud og be. Jeg fant fram Bibelen og begynte å lese i den. Jeg fikk mot til å gå tilbake til familien min og be om tilgivelse. Kona mi så hvor forandret jeg var og ville vite hva som var skjedd. Jeg sa til henne:" Jeg leser Bibelen." Det ble slutt på banningen. Jeg sluttet å si stygge ting om folk. Jeg var radikalt forandret.  Men selv om jeg leste Bibelen, kjente jeg ikke Jesus. Likevel var jeg sikker på at denne boken var Sannheten. Denne boken var noe jeg hadde lenget etter hele livet - og endelig hadde jeg funnet den. Jeg bekjente synd hver dag. Jeg gråt og hjertet mitt var fullt av sår og smerte. Jeg møtte mennesker som jeg en gang hadde såret - og jeg ba dem om tilgivelse. Selv om det var mange ting i Bibelen jeg ikke forsto, merket jeg kraften i den. Og jeg erkjente at jeg trengte en Frelser i livet mitt.

En kveld jeg var ute og gikk tur, klatret jeg opp på en åskam og begynte å be. Jeg følte meg så maktesløs og jeg ba til Gud:"Ta livet mitt, jeg kan ikke leve slik lenger. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt." Og jeg overga livet fullstendig i Guds hender. Mens jeg ba, la jeg merke til at ordene som kom var så merkelige. Kanskje jeg er i ferd med å bli gal, tenkte jeg - men samtidig kjente jeg meg så utrolig del. Senere fant jeg ut at jeg talte i tunger. Det var den kvelden jeg slapp Jesus inn i hjertet mitt. Ingen hadde ledet meg til Gud - bare Den Hellige Ånd. Jeg hadde aldri hørt evangeliet før, men Den Hellige Ånd åpenbarte Sannheten for meg.

Ved Guds nåde og det Han gjorde på korset for meg, fikk jeg familien min talbake; jeg fikk tilbake drømmene mine og meningen med livet. Nå lever jeg med Gud, nå kjenner jeg Ham og nå kjenner jeg Sannheten. Han er den eneste Veien. Han er det eneste Håpet. Han er den eneste Sannheten. Jeg vil aldri gå tilbake til det gamle livet. Og jeg ønsker at mange skal kjenne Sannheten og kjenne Jesus personlig. Han betalte for syndene mine. Han leget hjertet mitt. All ære til Ham. Hvis han gjorde dette for meg - hvorfor skulle Han ikke kunne gjøre det for deg? Han betalte for din frihet også. Han ga sitt liv for deg. Du er tilgitt.  - (Viktor"Dynamite" Bulle i TX Vikings -gjengitt i tillegg til Bibelen Guds ord- utgitt av Bibel Forlaget)

Don Piper var 90 minutter i himmelen

– Jeg er et levende bevis på Guds kraft og kjærlighet, sier Don Piper i det han kommer gående og setter seg overfor meg ved bordet. For 17 år siden var ideen om å kunne gå igjen bare en fjern drøm, for den amerikanske pastoren.
Piper er rikskjendis hjemme i USA og bruker nå all sin tid på å reise verden rundt med vitnesbyrdet sitt. Boka som forteller historien hans er solgt i over en million eksemplarer, og er oversatt til 14 språk. Men den populære historien er langt fra selvvalgt.

Truffet av en trailer
For 17 år siden ble Don Piper truffet av en trailer og konstatert død etter en voldsom kollisjon i Texas. Den 38 år gamle pastoren var på veg til kirken da han ble momentant drept.
Ambulansepersonalet på stedet erklærte Piper død, og konsentrerte seg om å hjelpe de sårede. Men en pastor i bilkøen som ble forårsaket av ulykken, begynte på tiltale fra Gud å be for den døde. Han gikk fram til ulykkesstedet og fikk etter litt diskusjon med politiet, legge hendene på den døde som lå fast i den knuste bilen.
90 minutter etter at Piper ble konstatert død, begynner hjertet igjen og slå. Den bedende pastoren løper rundt i lykkerus, Piper hadde derimot nettopp avsluttet sine 90 lykkeligste minutter – han hadde vært i himmelen.

Intens lykke
– Å beskrive himmelen er nesten umulig, det var en så intens opplevelse av lykke, kjærlighet og skjønnhet at vårt språk setter grenser, sier «Lasarus» på bredt amerikansk.
– Da jeg kom hjem til himmelen ble jeg møtt av en velkomstkomité, der var alle de personene som jeg hadde elsket, men som hadde gått bort i min levetid. De strålte i mot meg og ønsket meg velkommen. Jeg kjente en kjærlighet så perfekt som jeg aldri før hadde følt.
Jeg gikk mot Porten der jeg hørte en sang så vakker og et lys så sterkt som jeg aldri kan få beskrevet. Jeg tok del i sangen mens jeg nøt farger, lukter og lyder jeg aldri før hadde opplevd. Piper forteller historien om himmelen for tusende gang, mens tårene kommer til syne i øyekroken.

Brutalt comeback
Etter 90 jordiske minutter får Piper livet tilbake. Han fikk ikke tilbake det livet han hadde hatt, det nye livet har vært fullt av smerte, operasjoner og inngrep.
– Det har vært 12 år med operasjoner, de første fem årene fungerte kroppen knapt nok i det hele tatt, Piper bretter opp skjorteermen og viser fram en arm som ikke kan vris og som er satt sammen av hud og bein fra andre steder på kroppen.
– I begynnelsen var jeg også veldig deprimert. Ikke bare hadde jeg en kropp som var totalt ødelagt, jeg hadde også opplevd det perfekte, for så å miste alt igjen.
I lang tid nevnte jeg ikke opplevelsen min for noen, det var en hemmelig byrde. Lenge fryktet jeg også at jeg skulle pådra meg en hjerneskade. Det ble en tid for å revurdere det meste, sier Piper og ser ut i lufta.
– Har den dramatiske erfaringen din endret teologien din?
– Nei, den har ikke det. Men måten jeg formidler evangeliet har nok forandret seg. Når jeg i dag ber for syke, forretter en begravelse eller har sjelesorg, gjør jeg det med større innlevelse og respekt for livets vanskeligheter. Mange opplever at min erfaring har blitt til velsignelse i deres liv.

Bekrefter håpet
Et av stedene Pipers vitnesbyrd har slått igjennom er i Skandinavia generelt, og Sverige spesielt.
– Hvorfor tror du boka di selger så godt nettopp i Skandinavia?
– Jeg har tenkt en del på det og jeg tror det er flere grunner til det. For det første så kom boken min ut rett etter den tragiske katastrofen som tsunamien i Thailand forårsaket.
Mange svensker mistet sine kjære og lette etter noen som kunne bekrefte håpet om himmelen. For det andre så opplever jeg en åndelig sult og søken her.
Mennesker hungrer etter å høre at det finnes en himmel, at Gud gjør mirakler, og at det er håp midt i det håpløsheten. Gud har på mange måter i min svakhet gjort meg til symbol for sin kjærlighet og kraft. Jeg er et levende mirakel, sier Piper og smiler.

Nød for de fortapte
Etter at Piper første gang fortalte sitt sterke vitnesbyrd, gikk det ikke lenge før han ble invitert til alle de nasjonale tv- stasjonene og ble intervjuet i de store magasinene i hjemlandet.
Historien om mannen som fikk livet tilbake etter en massiv kollisjon har gitt håp til skadede i hele nasjonen, og vitnesbyrdet om himmelen har gitt trøst og oppmuntring til tusenvis av troende verden over.
– Hva har opplevelsene dine hatt å si for livet ditt ?ittitt?
– Alt, sier Piper og planlegger et lengre svar.
– For det første så har det skjedd et dramatisk skifte når det gjelder hvordan jeg forholder meg til livet på. For meg er himmelen mer virkelig enn livet her nede. Livet på jorden er uforutsigbart, flyktig og varer bare et øyeblikk, mens himmelen og Guds løfter er evige og uforanderlige. Jeg har rett og slett forandret referansepunkt.
Også har jeg mer hast og sterkere nød etter å se mennesker frelst. Det står om liv eller død, himmel eller helvete. Vi må få med oss flest mulig til himmelen, og Jesus er den eneste vegen dit, avslutter Piper.    (Skrevet av Lars Chr. Gjerlaug- Perleportens diskusjonsside.)